sa presten i gårsdagens begravelse - hvor budskapet var at vi var priviligert som hadde hatt en så god person i livene våre så lenge. Og det er jo faktisk veldig sant..
En trist og rar uke ble i går avsluttet med en verdig og fin begravelse. Det var fullsatt kirke, flott tale fra presten, rørende tale fra kusine og emosjonell solosang. Dagen ble avsluttet med en koselig minnestund med de nærmeste av familie og venner - i vår familie ble det nærmere 80stk.
Likevel var det med en følelse av vemod vi dro inn igjen i går kveld. Neste gang jeg drar oppover så blir det ingen tur innom mor. Hver eneste gang jeg har vært oppover så har jeg også vært innom henne så det blir veldig rart og ikke lenger skulle gjøre det..
Heldigvis har jeg Ingrid som kobler ut tankene mine littegrann. Hun skjønner jo lite av dette her, men hun har skjønt at mamma har vært lei seg så det har hun fortalt til alle og enhver de siste dagene - mamma lei´se sier hun og stryker meg på kinnet. Er jo så god atte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar