Jeg er straks på vei til Paris, på jentetur med venninne D. Første gang jeg skal være borte fra Ingrid mer enn 3 timer og da reiser jeg like godt til Paris. Litt skrekkblandet fryd dette her kjenner jeg.. det virket som en innmari god ide da vi bestilte, men nå kjenner jeg på separasjonsangsten allerede..og vi har ikke dratt engang! For all del, det blir nok en super tur og jeg har nok helt sikkert godt av å være bare meg for noen dager og ikke bare mamma, men likevel er det skummelt syns jeg.. Ingrid skal være hjemme med pappan sin, så hun lider nok ingen nød, men for å være på den sikre siden så har jeg kjøpt inn maten hun liker, skrevet liste over hvor mye hun spiser og når hun skal ha det, når ca hun sover og hvor lenge hun bruker å sove. You name it - listen er lang... ;-)

MEN, skal prøve å kose meg litt og.. gleder meg til å traske rundt i strålende sol (som det iallefall er meldt), drikke vin og ikke minst - SOVE en hel natt!! Ohh, det skal bli deilig, ikke gjort det siden høsten 08, ergo på tide!