En liten prinsesse er født!

Problemet med lang ventetid løste seg egentlig fint selv, 8 dager før termin bestemte vår lille snuppe seg for å komme til verden, helt etter min plan selvfølgelig :)

Rett før midnatt onsdag 29/10 startet de første uregelmessige riene, som igrunn føltes ut som skikkelige menssmerter. Lå for meg selv og funderte på om dette kunne være noe eller om det bare var kroppen som lurte meg, men sov fint lite hele den natten. På morgenen var tilstanden sånn ca lik så jeg sa ingenting til Lars tilfelle det ikke ville bli noe mer ut av det, så han dro på jobb uten anelse om at han skulle bli pappa i løpet av kvelden. Ganske rart å tenke på i etterkant, men tenkte ikke lenger der og da.. Hadde en avtale med en vennninne utpå formiddagen, den måtte jeg pent avlyse da riene etterhvert kom tettere og tettere og det ble mer og mer vondt etterhvert som timene gikk. På dette stadiet hadde jeg fortsatt ikke sagt noe til Lars så han avtalte å spinne etter jobb. Den planen endret seg raskt da jeg virkelig begynte å innse at dette var "for real", ekte rier i bøtter og spann. Og da de nærmest haglet over meg med 3-5min mellomrom så endelig klarte jeg å få sagt fra til den vordende far. På tide kanskje? :P Mens jeg ventet på at han skulle komme hjem mer eller mindre hang jeg over en stol og forbannet alt og alle og på et tidspunkt trodde jeg virkelig ikke at jeg skulle overleve dette her.. Fikk slept meg inn i baksetet på bilen, ringt til Bærum og meldt vår ankomst og til tross for at vi havnet midt i rushen så gikk turen sånn noenlunde greit. Ble møtt av 2 superhyggelige jordmødre som tok godt i mot oss og ved første undersøkelse der hadde jeg over 6cm åpning, jeg hadde med andre ord gjort unna mye av jobben hjemme. Da var ikke smertene helt forgjeves hvertfall... Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for å føde uten ekstra smertestillende, men der og da var ordet epidural det eneste som stod i hodet mitt gitt. Innen det var en ledig anestesilege gikk det ytterligere 1,5time men da jeg endelig fikk den på plass var det som å komme til himmelen og til litt. Det var virkelig saker altså! Derfra og inn gikk alt så meget bedre. Vondt var det, men ingenting i forhold og jeg syns selv jeg oppførte meg eksemplarisk ;) Det var stille og rolig på avd denne kvelden så vi fikk god oppfølging hele veien. For å avslutte en noe lang historie, så ble snuppa født kl 21:45, hun var 2990g tung/lett og målte 47cm lang. Liten og søt med andre ord! :)